Forskningsnettverk barn og rom
Av Biljana C. Fredriksen
Prosjektet «Barnehagens rom – materialitet, læring og meningsskaping» har hatt som formål å utvikle kunnskap om hvordan fysiske rom og materialitet i barnehagen påvirker barns meningsskaping.
En gruppe på 13 lærerutdannere / forskere ved Høgskolen i Vestfold har nærmet seg dette temaet fra ulike faglige ståsteder og med sine unike perspektiver bidratt til å belyse dette komplekse temaet:
Emilia Fägerstam forsvarer sin avhandling Space and Place. Perspectives on Outdoor Teaching and Learning ved Linköpings universitet fredag 26.10.12. Opponent er Arne N. Jordet fra Høgskolan i Hedmark. Avhandlingen kan lastes ned.
Sammendrag fra avhandlingen:
Denna avhandling syftar till att utforska lärares och elevers erfarenheter av, och uppfattningar om undervisning och lärande utomhus. Vidare syftar den till att undersöka vilken inverkan undervisning utomhus har på elevers resultat i biologi och matematik. Studierna är utförda i en svensk högstadieskola samt vid australiska miljöutbildningscentra. Det empiriska materialet består av elev- och lärarintervjuer samt enkäter och tester besvarade av elever. Det teoretiska ramverket utgår från platsteori samt ett lärandeperspektiv inkluderande tre dimensioner: innehållsliga, sociala och emotionella dimensioner av lärande.
Resultaten visar att utemiljöns utvidgade fysiska rum har potential att förändra sociala relationer positivt och leda till ökat deltagande, samarbete, och kommunikation i ämnet
De yngste barnas trivsel og medvirkning i barnehagens innerom
Av Monica Seland, Åse Bratterud og Ellen Beate H. Sandseter
På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet gjennomførte Barnevernets utviklingssenter (BUS) ved NTNU Samfunnsforskning og Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH) en undersøkelse om barns opplevelse av trivsel og medvirkning i barnehagen. Prosjektet ble ledet av Åse Bratterud (BUS) og med Ellen Beate Hansen Sandseter (DMMH) og Monica Seland (DMMH) som medforskere.
Undersøkelsen var relativt omfattende, med innhenting av data fra både barn, foreldre og barnehageansatte. I dette blogginnlegget vil vi gjengi noe av det resultatene viste omkring rommets betydning for de yngste barnas opplevelse av medvirkning og trivsel i barnehagen.
Hele rapporten kan lastes ned her.
Observasjoner av 1-3 åringer
Data om 1-3 åringenes trivsel og medvirkning ble samlet inn gjennom å observere barna i deres ordinære barnehagemiljø. Det ble trukket ut 9 par med barn mellom 1-3 år (totalt 18 barn) fordelt strategisk på 9 barnehager. De 36 observasjonssekvensene ble utført som ikke-deltagende samspillsobservasjon (inspirert av Abrahamsen, 2004). Observatøren fulgte det utvalgte barnet i til sammen 60 minutter, og hadde fokus på hva barnet gjorde, hvem det var i samspill med, hvordan dette samspillet foregikk og hvilke emosjoner barnet uttrykte i situasjonen.
Barns trivsel og medvirkning i barnehagens inne- og uterom
Av Ellen Beate H. Sandseter, Åse Bratterud og Monica Seland
På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet gjennomførte Barnevernets utviklingssenter (BUS) ved NTNU Samfunnsforskning og Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH) en undersøkelse om barns opplevelse av trivsel og medvirkning i barnehagen. Prosjektet ble ledet av Åse Bratterud (BUS) og med Ellen Beate Hansen Sandseter (DMMH) og Monica Seland (DMMH) som medforskere.
Undersøkelsen var relativt omfattende, med innhenting av data fra både barn, foreldre og barnehageansatte. I dette blogginnlegget vil vi gjengi noe av det resultatene viste omkring rommets betydning for barnas opplevelse av medvirkning og trivsel i barnehagen.
Barnas opplevelse ble undersøkt gjennom å intervjue 171 barn i 4-6 års-alderen fra 17 tilfeldig utvalgte barnehager i hele Sør-Trøndelag (ca. 10 barn fra hver barnehage). Intervjuene foregikk som strukturerte samtaler med hvert av barna, men svarene ble registrert som kvantitative data i et elektronisk spørreskjema underveis i samtalen. På denne måten ble det mulig for forskerne å gjennomføre statistiske analyser av data.
Hele rapporten kan lastes ned her.
Trivsel i barnehagens rom
Mange barn trives godt i barnehagen, men resultatene i denne studien viser også at en god del av barna synes de har det sånn passe bra i barnehagen. De flest av barna synes det å gå i barnehagen er både artig og kjedelig, altså ”litt begge deler”. Selv om en tredjedel liker veldig godt å gå i barnehagen er det mer enn en tredjedel som bare liker det sånn passe og over halvparten som synes barnehagen er et sånn passe fint sted å være for barn. Rundt halvparten av barna svarer at de oftest er sånn midt imellom glad/fornøyd og sur/lei seg når de er i barnehagen. Det er verdt å merke seg at opp mot 10 % av barna ikke trives så godt i barnehagen.
Av Biljana C. Fredriksen
Denne teksten bygger på refleksjoner fra en internasjonal studentgruppe som i mars 2012 fikk være med på bygging av et vikingskip i full skala. Skipet var en kopi av Oseberg skipet som skulle nå bygges på akkurat samme måte som Vikingene gjorde for 1200 år siden. Som en del av studien «Outdoor Education and Experiential Learning» ved Høgskolen i Vestfold har studentene beskrevet hvordan deres erfaringer bidro til nye forståelser av trematerialet, håndverkene, Vikinger og av selg selv.
Man får ganske ulike inntrykk av å sitte i en behagelig stol og lese om Vikingenes historie, og av å forsøke å gjøre som Vikingene gjorde. Studentene som fikk bruke en øks for første gang forteller at de ble overrasket over hvor vanskelig det var, selv om det virket så enkelt da de så andre hogge. Ved å hogge selv fikk de en større forståelse for hvor utrolig stort arbeid det måtte være å bygge et helt skip uten moderne maskiner og verktøy. De fikk respekt for Vikingenes kunnskaper, utholdenhet og mot, og ble nysgjerrige på hvordan Vikingene klarte å utviklet så detaljerte kunnskaper om materialkvaliteter, hoggeteknikk og skipsformen som kunne stå imot naturkreftene. Guro Strandberg Jørgensen skriver i sin refleksjonslogg: «Vikingene kunne ikke bare lese i en bok hvordan et skip skulle bygges, og så gjøre det. Kunnskapene måtte utvikles gjennom erfaringer med ulike teknikker og materialer”. Studentene er også imponert over Vikingenes kreativitet til å finne anvendelige naturmaterialer, som for eksempel hvalbarder til binding.
Tekst: Jon Olav Skålid, HiVe
Education Inquiry er et fagfellevurdert tidsdskrift som utgis av Universitetet i Umeå. I siste nummer er det hele seks artikler fra forskere med tilknytning til Hive.
Alle artiklene tar sitt utgangspunkt i det store forskningsprosjektet Barnehagens rom – materialitet, læring og meningsskaping – Rommets betydning for barnehagens pedagogiske virksomhet (finansiert av Forskningsrådet, strategisk høgskoleprogram; 2009-2012), ledet av Thomas Moser, Gunvor Løkken og Solveig Østrem.I innledningartikkelen kommer Thomas Moser sammen med Gunvor Løkken med noen innledende tanker om Space and materiality in early childhood pedagogy. Solveig Nordtømme tar for seg Place, space and materiality for pedagogy in kindergarten, mens Biljana C. Fredriksen skriver om Providing materials and spaces for the negotiation of meaning in explorative play : teachers’ responsibilities.Anne Lise Nordbø tar for seg Mind the gap! Greating a community between teacher-actors and toddler-spectators in a performative event, mens Astrid Granly og Eva Maagerø skriver om Multimodal texts in kindergarten rooms.
Nina Odegard skriver om When matter comes to matter – working pedagogically with junk materials.
Education Inquiry er Open Access tidsskrift, og kan lese her.
I slutten av september arrangeres det to dager med barnehageromkonferanse(r) i Tønsberg.
24. og 25. september er Tønsberg stedet for alle som er interessert i Ban og rom:
Forskningskonferansen, Mandag 24.9.2012:
Forskning på barnehagens fysiske miljø med påfølgende Nettverkssamling «Barn og rom»
og
Formidlingskonferansen, Tirsdag 25.09.2012:
Rom for barnehagens rom – pedagogisk betydning av materialer og fysisk miljø i barnehagen»
Merete Lund Fasting ved Universitetet i Agder disputerte 27. mars, og avhandlingen hennes er omtalt på forskning.no.
NTB skrev om saken – og derfra har den spredd seg til mange aviser, som her i Finnmark Dagblad.
Gratulerer!
Tidsskriftet Journal of Adventure Education and Outdoor Learning planlegger et spesialnummer med tittelen:
Outdoor play and learning in Early Childhood from different cultural perspectives
De har hentet inn fire gjesteredaktører for anledningen:
Ellen Beate Hansen Sandseter, Queen Maud University College of Early Childhood Education, Norway
Eva Ärlemalm-Hagsér, Mälardalen University, School of Education, Culture and Communication, Sweden
Linda Allin, Division of Sport Sciences, Northumbria University, U.K.
Heather Prince, Outdoor Studies Quality Group, University of Cumbria, U.K.
Call for papers finner du her – og frist for innsending av bidrag er 20. september 2012
Merete Lund Fasting har til forsvar for graden ph.d. ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Pedagogisk institutt, innlevert avhandling med tittel:
”Vi leker ute! En fenomenologisk hermeneutisk tilnærming til barns lek og lekesteder ute”.
Prøveforelesingen fant sted tirsdag 27. mars 2012 over oppgitt emne:
“Å kommunisere det en ikke kan verbalt fortelle – muligheter og utfordringer ved feltforsking på barns kroppslige lek og lekesteder”.
Disputasen fant sted samme dag.
