Konstruksjonslek i sola eller i periferien?

Av Line I. Føsker

Etter Solveigs inspirerende blogginnlegg rundt barneintervju og ikke minst samtaler med egne barn, ble jeg en fridag sittende og tenke at jeg kanskje burde forske litt mer på egne barn…”Det hadde jo i hvert fall vært kjekt om de kunne hjelpe meg videre i tankeprosessen sånn som hos Solveig!” tenkte jeg med et sleskt smil…(En smart måte å øke FOUtiden på!) Akkurat da var det en salig blanding av barn i hagen vår, i alderen 3 til 9 år. De hadde gått litt tom for fotball- og trampoline-relatert energi, og vandret rundt på terassen der jeg satt og sydde på et putetrekk (noe som er HELT uvanlig, det må påpekes). Med fag og materiell i bakhodet foreslo jeg at treåringen kunne hente ut kassen med treklossene og bruke dem ute på terrassen ? Jo da, det ville han, på tross av lite respons fra de eldre ungene.

Ti minutter etter følte jeg meg nesten som en montesorripedagog, der jeg satt med syarbeidet mitt mens jeg observerte en klosselek som tok helt av.

Alle var i arbeid, og de eldre hjalp de yngre med å beherske byggeteknikkene og samarbeidet var smertefritt. Etter et kvarter dabbet aktiviteten litt av, og to av guttene strevde med å få brukt de merkelige klossene som har en skrå side med et innfrest spor. Jeg trengte bare si ”ja, de der er faktisk laget til en kulebane, og vi har kuler altså”, før det eksploderte igjen, og ungene bygde en hoppbakke-lignende kulebane med mange elementer. Når de avsluttet klosseleken hadde det gått en hel time.

Jeg ble oppriktig glad, og måtte nok en gang konstatere at denne ”tradisjonelle” klosseleken (kanskje den ikke er så vanlig og tradisjonell heller lenger?) gir så mange grunnleggende erfaringer med virkelighetens tredimensjonale geometriske former, der navnene deres eller de stringente definisjonene deres ikke er i sentrum, men egenskapene. Det er egenskapene som barna må oppdage, kun på denne måten kan de lykkes med å bygge stort og høyt og fantastisk. Konstruksjonslek er en ”core-activity” for utvikling av geometri- og romforståelse (som de ledende amerikanske forskerne ville sagt det), en kjerneaktivitet i barnehagen for fagområdet Antall, rom og form. Barna jobber med rotasjoner og transformasjoner (romlig visualisering) samtidig som de ofte lager kart og modeller over virkelige rom og bygg(romlig orientering). Forskning har slått fast at, i tillegg til medfødte evner og modning, så har sosio-kulturelle faktorer og trening innvirkning på barns utvikling av romforståelse: Altså både født sånn og blitt sånn. Noe som legitimerer barnehagens viktige rolle i denne læringsprosessen. Mitt prosjekt er i første omgang å lage en reviewartikkel på hva som finnes av forskning på barns utvikling av romforståelse i barnehagekonteksten.

Jeg så barnas konsentrerte arbeid og det slo meg at denne leken måtte være et eksempel på det som min andre Solveig-kollega i dette prosjektet, Solveig Nordtømme, sa sist møte på basis av observasjoner i barnehager; ”det kan se ut som om det er i frileken at den dypeste konsentrasjonen oppstår” (fritt sitert etter hukommelsen). Jeg opplevde også at det var viktig for bygginga at det var mye materiell, her var det jo fire unger som samarbeidet, og at det var sentralt at materialet ble tilbudt i et nytt rom, nemlig på terrassen. Inne ble bare klossekassen stående urørt. Og hvor ofte blir ”inne-materiell” i barnehagen tatt med ut og motsatt ? Som prosjektkollega Thomas har funn på , så rapporterer norske barnehager at de er overraskende mye ute i løpet av dagen, og spørsmålet er jo da hvilket materiell som er tilgjengelig ute. Bøker og høytlesning skal jo alle barn opplever hver dag, noe jeg også har observert at de tar med ut, men hva med for eksempel byggemateriell, er det tilgjengelig i utetid ? Og her tenker jeg vidt om byggemateriell, selvsagt også planker, vaffelklosser osv. Jeg kan ikke huske å ha sett det i de barnehagene jeg har besøkt de siste årene. Dette assosierte jeg videre til prosjektkollega Evas arbeid med utebarnehager, og hennes kritiske blikk på hvilke valg de tar for innhold, hvordan får de sikret at arbeidet med fagområdene er like ”bredt” som i en ”vanlig” barnehage?

Mens ungene bygget videre foran meg på terrassen tenkte jeg videre på Hege Hanssons refleksjoner på sist prosjektmøte, vedrørende sentrum/periferi-tankegang rundt barnehagens rom, hva ligger i og oppleves som sentrum og periferi ? Hvis avdelingas hovedrom er sentrum, og klosser bare er tilgjengelig i ”periferere” konstruksjonsrom, hva betyr dette for barnas bruk av det? Frem fra hjernebarken kom lagret info om at mange barnehager i samtaler med meg har innrømmet at da LEGO-materiellt kom for fullt så ble de gamle sytti-talls-treklossene satt ned i kjelleren. Kjelleren må i hvertfall kunne sies å være periferi…. Og når man i tillegg har våre indikasjoner fra ”Alle teller mer”-rapporten på at klosserommet/LEGOrommet er guttas domene, så kan man jo få lyst til å se nærmere på dette fenomenet konstruksjonsrom. Men foreløpig er dette, om ikke i periferien, så i hvert fall i horisonten. For nå er det ferie.

Post a comment or leave a trackback: Trackback URL.

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: