Barnehagens rom – materialitet, læring og meningsskaping

Rommets betydning for barnehagens pedagogiske virksomhet

Av Thomas Moser, prosjektleder

Dette prosjektet ved Høgskolen i Vestfold startet høsten 2009 og avsluttes sommeren 2012 og er finansiert av Norges forskningsråd (Strategisk høgskoleprogram). Det er ledet av Thomas Moser i samarbeid med Gunvor Løkken, Harald Bjar og Solveig Østrem.

Overordnet problemstillingBygging med klosser

Den overordnete problemstillingen for prosjektet Barnehagens rom sikter til betydningen av det fysiske rommet, dens organisering og møblering, tingene i rommet, for barns læring og meningsskaping. Oppmerksomheten rettes både mot den funksjonelle og den estetiske siden av det fysiske barnehagemiljøet. Forskerne vil finne ut mer om hvordan rommet kommer fram og reflekteres i barnehagens pedagogiske virksomhet, og hvordan barna selv aktivt bidrar til å skape, fortolke og gi mening til barnehagens ute- og innerom.

To delmål

  1. Å utvikle kunnskap om betydningen av og pedagogisk relevante dimensjoner ved barnehagens rom, hvordan rommene er utformet og hvilke aktiviteter og former for handling og læring rommene inviterer til.
  2. Å utvikle kunnskap om og forståelse for barns aktive deltakelse i å gi mening til og skape barnehagens rom.

To prosjektdeler

Forskningsspørsmål knyttet til delprosjekt 1:

  • Hvordan organiseres, utformes og reflekteres rommet i forhold til barnehagens samfunnsoppdrag og pedagogiske målsettinger (oppdragelse, omsorg, læring)?
  • Hvordan inngår rommets ulike dimensjoner i planleggingen og gjennomføringen av det pedagogiske arbeidet med barn?
  • Hvilke aktivitetsformer inviterer barnhagens inne- og uterom til? Og hvordan kan ulike aktivitetsformer sees i sammenheng med barnas alder og kjønn?
  • Hvilken betydning tilskrives ulike rom og objektene i rommet av barna og personalet?
  • Hvilken betydning tilskrives den estetiske dimensjonen for den pedagogiske virksomheten, hvilke premisser ligger til grunn og hvordan får dette uttrykk i rommets estetiske utforming?

Forskningsspørsmål knyttet til delprosjekt 2:

  • Hvilken betydning har det fysiske miljøet for barns aktive deltakelse (medvirkning) i aktiviteter og læringsprosesser i barnehagen?
  • Hvordan skaper barna mening gjennom sin bruk av inne- og uterommet?
  • Hvordan anvender personalet rom og materiell for å støtte barns meningsskaping og læring?
  • Hvordan bidrar personalet til at barna involveres i planlegging og vurdering av organisering, utforming og bruk av rom?
  • Hva betyr rommets estetiske utforming for barns meningsskaping?
  • Hva betyr kjønn og alder når det gjelder ulike ”taktikker” for tilegnelse av rom?
  • Hvordan er individet, det sosiale og det fysiske rommet relatert til hverandre, og hvordan kan disse relasjonene både kan hemme og fremme barns utfoldelse, meningsskaping og læring i barnehagen.

Ulike delprosjekter

Ulike fagmiljøer med ulike perspektiver på barnehagens rom er representert i prosjektgruppa og delprosjektene og arbeider med følgende problemstillinger:

Solveig Nordtømme (pedagogikk) har gjennomført en etnografisk inspirert studie i to barnehager med utgangspunkt i forskningsspørsmålet Hvordan inspirerer barnehagens rom til lek?  Studien viser at barn bruker rom og materiell ved å skape egne rom midt i og ved siden av de tydelig pedagogisk planlagte og definerte rommene. De transparente mellomrommene danner noen usynlige rammer som gjør at barna kan opprettholde kontroll over leken. Studien viser også at barn finner seg hemmelige rom, eller bakrom, der barn trekker seg tilbake fra innsyn. Disse bakrommene fungerer som «frirom» der de også deler hemmeligheter og fantasier. Både transparente mellomrom og mer tilbaketrukne bakrom ses som viktige supplement til de tydelig definerte pedagogiske rommene i barnehager, og som betydningsfulle som inspirasjonskilder for barns lek.

Line Rønning Føsker (matematikk) arbeider med en oversiktsartikkel på forskning om barns utvikling av romforståelse i barnehageen. Et hovedfunn er at det på dette feltet er gjort lite i Norden og på verdensbasis, og at hovedvekten av den aktuelle forskningen har fokus på barnehagens og barnas bruk av materiell i konstruksjonslek. Rønning Føsker er nå i analysefasen av en empirisk studie der hun har filmet barn på tur i barnehagens nærmiljø for å se på deres romlige orientering og matematikkdidaktisk tenkning rundt dette.

Kari-Anne Jørgensen (fysisk fostring) undersøker i sitt ph.d.-prosjekt uterommets betydning for barnehagens pedagogiske virksomhet hvordan forståelsen av førskolebarns stedstolkning kan bidra til økt innsikt i barns meningsskaping og læreprosesser knyttet til uterom, steder og landskap i barnehagen. Hensikten med forskningsprosjektet er å få ny kunnskap om barns kroppslige erkjennelse og meningsskaping i hverdagssituasjoner på barnehagens uteområder. Hvilke uterom og steder som brukes i barnehagehverdagen, og hvordan disse stedene tolkes av barn, kan være med å sette en dagsorden for barns medvirkning i valg av uteområder og hvordan vi vurderer det fysiske miljøet som en arena for meningsskaping og sosial læring. Dette gjelder også arealer i barnehagens nærmiljø. Studien er basert på en stedsteoretisk tilnærming og feltarbeidet gjennomføres i to barnehager.

Anne Lise Nordbø (drama) undersøker hvordan et scenografisk rom inspirerer til lek og interaksjon mellom voksne aktører og toåringer. Sentralspørsmål er: Hva skjer mellom barn og voksne, barn seg i mellom og barn og objekt når et scenografisk lekerom består av endringsbare installasjoner av lett materiale (stoffer)? I hvilken grad kan vi si at barna som sanselige og kroppslige aktører reelt medvirker til å skape estetikk i et performativt fellesskap? På hvilke måter kan teoretisk analyse av performative teaterformer bidra til forståelse av toåringene som med-aktører i det scenografiske lekerommet?

Hege Hansson (drama) har utforsket måter å romlig nærme seg kunstopplevelser med og for små barn, i den hensikt å dvele ved, foredle og utdype de inntrykkene barna får i møte med kunstuttrykket. På denne måten har hun ønsket å forstørre og forlenge den kunstneriske opplevelsen utover hendelsens tidsmessige her-og-nå. Forestillingen De Røde Skoene (Lise Hovik/Teater Fot) ble brukt som en pilot og som inspirasjon; gjennom romlige og materielle iscenesatte for- og etterspill i barnehagen fikk barna mulighet til å manipulere med gjenkjennelige objekter fra forestillingen (bl.a. hundrevis av røde sko) og til å uttrykke seg kroppslig og estetisk i samspill med den gjenklangen fra teateropplevelsen det materielle vekket i dem. Dette er overførbart til alle typer hendelser i barnehagen; hvilket potensiale ligger i felles erfaringer og opplevelser som vi romlig kan arbeide videre med i barnegruppa? Hvordan kan vi tilrettelegge for rekonstruksjon og utdyping av barnas erfaringer gjennom romlige spor og impulser?

Nina Odegard (pedagogikk) arbeider med barns bruk av gjenbruksmaterialer, og konstruksjon av gjenbruksinstallasjoner. Hun har valgt å se dette i lys av materialitet, og hvordan materialitet virker inn i ulike pedagogiske prosesser. Gjenbruksmaterialer har, gjennom det å bli reddet fra søppelkassen, tapt sin funksjon, og dette appellerer til barna og får dem til å samarbeide og konstruere på alle tenkelige og utenkelige måter uten at det de lager behøver å navngis eller bli noe som helst. En konklusjon er at dette ser ut til å oppfylle Michel Foucaults idé om ”heterotopia”, i betydningen av steder og rom som ikke er kompatible med hverandre, som ikke med letthet lar seg fortolke. En annen idé som oppfylles er Gilles Deleuze og Félix Guattaris ”fluktlinjer”, i betydningen av systemer og strukturer ikke kan defineres fullt ut, men tvert imot har lekkasjer. Disse lekkasjene beskrives som ”lines of flight” eller fluktlinjer, og beskrives som viktige fordi de representerer det at det skapes noe nytt.

Astrid Granly og Eva Maagerø (norsk) har studert barnehageveggene som multimodale pedagogiske tekster. De har funnet at veggene som oftest utgjør et stort og variert tekstmateriale som noen ganger er uttrykk for refleksjon, andre ganger virker nokså tilfeldige. Tekstene benyttes bare av og til i aktiviteter med barna. Ikke alt som henger på veggene, er tilpasset barna ved at tekstene for eksempel henger altfor høyt eller har svært mye skrift, og de blir mer pynt eller informasjon til foresatte enn brukstekster og dokumentasjon i barnehagehverdagen. Mange av tekstene betyr imidlertid mye for barna, særlig hvis barna selv har laget dem, eller hvis de har annen nær tilknytning til dem som fotografier av aktiviteter de har vært med på, eller prosjekter som har engasjert dem sterkt. Et annet funn er at flerkulturell tematikk kommer lite til uttrykk.

I en undersøkelse av ulike kvalitetsaspekter ved og bruken av det fysiske utemiljøet i 117 barnehager fant Thomas Moser (fysisk fostring) Marianne T. Martinsen (HiT, pedagogikk) at norske barnehagebarn i gjennomsnitt tilbringer 70 % av tiden om sommeren og 31 % av tiden om vinteren utendørs.  og at hvert barn gjennomsnittlig har 42 m2 uterom til disposisjon. Norske barnehager er nokså like (ensformete) når det gjelder installasjoner og utsyr ute. Undersøkelsen viste at barna har mye anledning til å hente og ta i bruk utstyr og leker selv, uten hjelp av voksne og at “hemmelige steder” er svært utbredt og ansees som viktig av personalet. Blant pedagogiske ledere er det relativ stor fornøydhet når det gjelder kvaliteten av uterommet i deres barnehager.

Heidi Kristin Olsen er bibliotekar ved HiVe, og har prøvd ut en rolle som prosjektbibliotekar i Barnehagens rom. Prosjektbibliotekaren deltar på alle møter og seminarer, og får dermed relativt god oversikt over de forskjellige prosjektene. Biblioteket har prioritert utvikling av tjenestene til forskere og ansatte, og bruker sin deltakelse i prosjektet til å prøve ut nye måter å være bibliotekar på. I tillegg til å arrangere arbeidsøkter med litteratursøk og referansehåndtering, har bibliotekaren deltatt i forskeres arbeid med litteratursøk for reviewartikler. Hun har også arbeidet med forskningsformidling, blant annet med å etablere en fagblogg om barnehage og rom (se nedenfor), hvor man også kan finne en litteraturoversikt til temaet fra 2000-2010. Forsøket med prosjektbibliotekar har vært vellykket, og vil bli videreført i andre sammenhenger ved HiVe.

Biljana C. Fredriksen har gjennomført phd-studien “Negotiating Grasp: Embodied Experience with Three-dimensional Materials and the Negotiation of Meaning in Early Childhood Education” hvor hun har studert barns eksperimenterende lek med tredimensjonale materialer, som for eksempel sand, ull, tre og leire. Hennes studie er ikke finansiert fra prosjektet om barnehagens rom, men temaet hun arbeidet med er nært beslektet. Hun har derfor deltatt i det lokale tematiske nettverket og samarbeidet med kollegaer på rom-prosjektet. Hovedproblemstilling i Fredriksens avhandling er: Hvordan skaper barn mening når de eksperimenterer med tredimensjonale materialer i barnehagekontekster? Metoden er en kombinasjon av multiple case og A/R/T-ography, som betyr at hun selv har samspilt med barn og kombinert sine roller som lærer, forsker og kunstner. Oppleggene med barn var filmet og analysert på tvers av casene, og kontekstuelt.

Fredriksen har funnet ut at barns læring/meningsskaping er avhengig av både materialenes kvaliteter og det sosiale samspillet i den gitte konteksten – meninger forhandles i samspillet mellom barn, materialer og lærere. Når barn opplever at deres fantasifulle lek er velkommen, skaper de mening: 1) gjennom å undersøke materialene gjennom hele kroppen, bevegelser og romslige handlinger;  2) ved å erfare materialenes muligheter, skape forbindelse mellom tidligere og nye erfaringer og utvikle kroppslige metaforer; 3) ved å oppleve mostand i materialet – motstanden motiverer dem og utfordrer til å definere og løse ulike typer praktiske problemer. Man kan si at barn arbeider med egne teorier og problemstillinger, og finner meninger i form av plutselige øyeblikk av kreative, fantasifulle oppdagelser. Hvis slike “mikro-oppdagelser” også anerkjennes av voksne, vil erfaringene av å selv oppdage mening gi barn troen på egne evner, og mot til å søke etter nye utfordringer.

 

Litteratur og formidling (foreløpig utvalg)

Publikasjoner

Moser, T. og Martinsen, M.T. (2010). The outdoor environment in Norwegian kindergartens as pedagogical space for toddlers’ play, learning and development. European Early Childhood Education Research Journal 18(4), 457–471.

Nordtømme, S. (2010). Fortellinger om rom, Barnehagefolk 3/10

Nordtømme, S. (2010). Det pedagogiske miljøet og læringslivet. I H.D.  Hogsnes, M.L. Angell og S. Nordtømme (red.), Barnehagens læringsliv (s. 46-50). Bergen. Fagbokforlaget.

Martinsen, M.T. & Moser, T. (2011). Barnehagens rom og barnas hverdag – Utvalgte funn om organisering av barn, rom og tid. I T. Løkensgard Hoel, T.M. Guldal, C.F. Dons, S. Sagberg, T. Solhaug & K. Wæge (red.), FoU i praksis 2010 Rapport fra konferanse om praksisrettet FoU i Lærerutdanning, Trondheim, 10.-11. Mai 2010 (s. 317-329). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.

Bokprosjekt:

Krogstad, A., Hansen, G., Høyland, K. & Moser, T. (red.) (2011, i trykk): Rom for barnehage – et flerfaglig perspektiv på barnehagens fysiske miljø utkommer. Bergen: Fagbokforlaget, kommer ut desember 2011.

Formidlingstiltak

25.11.2009, Thomas Moser og Marianne T. Martinsen, Organisering av rom og tid for de minste barna i barnehagen”, Innlegg på HiO/NOVA-arbeidsseminar, Oslo.

10.-11.05 2010, Thomas Moser & Marianne T. Martinsen, Barnehagens rom og barnas hverdag. En undersøkelse om organiseringen av barn, rom og tid, muntlig presentasjon FoU-konferansen for praksisrettet lærerutdanning, Trondheim.

16.-19. 3.2010, Heidi K. Olsen, Nye stier for bibliotekaren i høgskolens forskning og undervisning (http://www.bibliotekmote.no/), Det 72 norske bibliotekmøtet, Hamar.

4. 6.2010, Solveig Nordtømme, Pedagogikken skapes innenfor de romlige og materielle forhold i barnehagen, planleggingsdag i prosjektbarnehage.

7.6.2010, Marianne T. Martinsen & Thomas Moser, Barnehagens rom og barnas hverdag, Fagdag for barnehagene i prosjektet Barns sosiale utvikling, Drammen.

23.8.2010, Thomas Moser, Presentasjon av prosjektet “Barnehagens rom” i forbindelse med planleggingsmøte for prosjektet “Places for learning” (forprosjekt i Utdanning 2020) ved Dronning Mauds Minne Høgskole, Trondheim.

24.08.2010, Nina Odegard, Gjenbrukssenter – fra drøm og ide til meningskapende aktivitet, foredrag for barnehager i Tønsberg.

6th – 8th September 2010, Line Rønning Føsker, The development of spatial skills in children age 0-6, 20th Annual EECERA Conference, Birmingham.

6th – 8th September 2010, Astrid Granly og Eva Maagerø, The kindergarten room – A multimodal pedagogical text, 20th Annual EECERA Conference, Birmingham.

6th – 8th September 2010, Hege Hansson, Staging space and material, 20th Annual EECERA Conference, Birmingham.

6th – 8th September 2010, Kari-Anne  Jørgensen, Learning outdoors, children‟s perspectives and embodied meaning – making, 20th Annual EECERA Conference, Birmingham.

6th – 8th September 2010, Kari-Anne  Jørgensen og Eva Maagerø, When children go to sea. Sea, landscape, places and language, 20th Annual EECERA Conference, Birmingham.

6th – 8th September 2010, Gunvor Løkken, Haunting space, 20th Annual EECERA Conference, Birmingham.

6th – 8th September 2010, Thomas Moser & Marianne T. Martinsen, The outdoor environment in Norwegian kindergartens as pedagogical space for toddlers’ play, learning and development, 20th Annual EECERA Conference, Birmingham.

6th – 8th September 2010, Anne Lise Nordbø, Children´s learning about interaction through nonverbal exchange with adult performer and artistic effects in a space (poster session), 20th Annual EECERA Conference, Birmingham.

6th – 8th September 2010, Solveig Nordtømme, Indoor space and childrens play, 20th Annual EECERA Conference, Birmingham.

6th – 8th September 2010, Nina Odegard, Will children’s meetings with recycled materials – encourage creativity and sense of equality?, 20th Annual EECERA Conference, Birmingham.

13.10.2011, Thomas Moser, “Kindergarten space – materiality, learning and meaning making” innlegg på et forskningsmøte ved University of London, gjennomført i samarbeid med Peter Moss, Alison Clark og ledelsen i det norske forskningsnettverk Barn og rom. London

14.10.2011, Thomas Moser, “Architecture and Education: Norwegian Perspective”. Kort innlegg på en bok- og filmlansering organisert av Place Academic Group, ved University of Cambridge, England, 14.10.2010.

24.-25.11.2010, Thomas Moser, “Barnehager eller barnefabrikk? Skaper størrelsen av fremtidens barnehage et bedre rom for barn?” Åpningsforedrag på konferansen om bygg av fremtidens barnehager, Radisson Blue, Gardermoen.

1.-3.12.2010, Thomas Moser, ledelse av forskningsseminar om Barnehage og rom ved HiVe/HUT Deltaker fra DMMH, NTNU, SINTEF, UiA, HiT, HiO og HiVe.

4.-5.5.2011, Thomas Moser, Ledelse av workshop “Rommet, materialitet og praktisk-estetiske læreprosesser” på konferansen “Praktiske, estetiske, skapende læreprosesser”, Larvik.


Post a comment or leave a trackback: Trackback URL.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: