Rapport fra barnehagen: Romlige installasjoner – flyktige og transformative

Av Hege Hansson, høgskolelektor i drama og for tiden pedagogisk leder, i nært utøvende samarbeid med kollega Lillian Gjerpen, pedagogisk leder.

Når jeg nå har forflyttet meg fra førskolelærerutdanningen (Høgskolen i Vestfold) tilByggematerialer barnehagen (i Tønsberg) for et år, får jeg rikelig erfaring med å utforske romlige installasjoner. Her har jeg den store glede å arbeide sammen med en erfaren, dyktig, kreativ og inspirert pedagog og to erfarne, positive og flinke fagarbeidere. Rommene vi (vår base) har ansvar for skal ivareta konstruksjonsaktiviteter, og i to av disse har vi gitt plass for romlige konstruksjoner av større format. Hvor mange rom kan ikke et rom romme i løpet av en uke, eller en høst?!

Vi har skaffet til veie store, kraftige og stabile papprørelementer fra en lokal bedrift (Sonoco), flere 10-meterlange fôrsilkestoffer i ulike farger, lange, tykke tau, plastrør i ymse lengder og størrelser, ulike underlag fra en byggvareforhandler. Vi har sanket naturmaterialer i større og mindre format. Vi har fått mulighet til å kjøpe inn mange flotte plastfigurer til å befolke og tematisere de romlige installasjonene, for å gi konkrete innspill til barna som trer inn i rommene. Et viktig prinsipp når vi anskaffer oss nytt, er at det må være en viss mengde av de ulike materialene og figurene; det har både med kvaliteten i den romlige estetiseringen og med samspillet mellom barna å gjøre – det må være nok.

Hver dag skaper vi i løpet av noen minutter estetiske uttrykk i form av romligeBlå silke installasjoner, med det materiellet vi har til rådighet. Vi benevner det vi gjør med “å skape lekemiljøer og/eller scenografier for barnas lek”. Vi har til hensikt å gi konstruksjonsaktiviteten et stort romlig format (i tillegg til mulighetene for mindre konstruksjonsmateriell som klosser og lego i et annet rom) og å gi den en sterk impuls til fiksjon, fantasi og kreativitet. Slik vil vi stimulere barnas dramatiske lek, og bruke det romlige til å skape attraktive møteplasser for grupper av barn.  Barna har fra første stund grepet impulsen med stort engasjement, og rommene har virket som en kraftfull igangsetter for samspillet mellom barna og for leken. 

Figurene

Taukveil

Gutter og jenter

Byggematerialer

I første omgang så vi en sterk kjønnsdelt lek, fordi den utstrakte bruken av figurer inspirerte barna (spesielt guttene) til å ta med figurer hjemmefra, og bringe disse inn i rommene. Vi valgte å si til barn og foreldre at vi har figurer nok i barnehagen, og at de ikke skulle ta med seg leker lenger. Sakte ble det sterke kjønnsskillet mer eller mindre hvisket ut, og vi ser at gruppekonstellasjonene er blitt langt mer varierte i forhold til hvem som leker sammen – på tvers av kjønn og tidligere valg av lekepartnere. Vi har reflektert mye over hvordan rom, romlige elementer og materiell, form og farge er kjønnet, og hvordan kombinasjonene av disse blir tiltrekkende for henholdsvis gutter og jenter. Vi bestreber oss på å skape “ukjønnede” rom, for ikke å ekskludere grupper av barn i
de romlige tilbudene vi gir. Samtidig ser vi at vi også kan utnytte kjønnet materiale eller kombinasjoner for nettopp å gjøre en scenografi attraktiv for f.eks. 3 jenter eller 2 gutter som vi gjerne vil hjelpe til å få en god, felles lekeopplevelse. Installasjonene er estetiske og lokkende uttrykk, som vi har gode muligheter til å styre i de retninger vi ønsker. Og på veien er eksperimentlysten stor. Vi er alltid nysgjerrige på hva som kommer til å skje.

Hus med mus

Vindushytte

Fra pedagogene som modell og inspirator til barna som delaktige og initiativtakere

I mange uker så vi hvordan barna nærmest stupte inn i lekemiljøene, uten tilsynelatende å reflektere over hvordan rommene var blitt slik, uten å vise noen undring over hva dette var. Men de ble tydelig inspirert til lek og samspill. Etter kort tids lek ble gjerne rommene dekonstruert, revet, omgjort. Når barna nå er blitt vant til arbeidsformen, ser vi at de i større grad opprettholder scenografiene, og konstruktivt bygger og utvikler dem videre, etter hva leken måtte fordre. Vi ser også oftere at de “bestiller” scenografier fra pedagogene, ber om utvalgte figurer til sin lek i miljøene, og ikke minst: i større og større grad bygger de scenografier selv. De har sett hvordan rom kan skapes, hvordan de romlige elementene og materiellet kan kombineres og bygges med, og tar selv initiativ. De ber gjerne om hjelp til å realisere sine ønsker, men de vet hva de vil.

Estetisk formHytte
Når vi pedagoger bygger tar vi i bruk utvalgt materiell og utvalgte figurer, mens barna foreløpig er mer ukritisk i sin utvelgelse; de tar gjerne i bruk alt på en gang. Om vi ikke hjelper dem med å begrense materialtilfanget, ser vi at det ofte fører til en like kaotisk lek som det kaotiske estetiske romlige uttrykket. Nå skal ikke vi ha noen formening om å rangere den estetiske kvaliteten – og selv om vi pedagoger kan arbeide etter “less is more”, er kanskje barnas estetiske tilnærming “more is even more”? Uansett vil jeg hevde at barna foreløpig er på rablestadiet i sin måte å uttrykke seg romlig og scenografisk. Kan den estetiske formgivningen på sikt oppfattes og læres? Dette skal det bli spennende å se nærmere på, og arbeide mot.

Romlige miniatyrinstallasjoner

Ut av en koffert strømmer blått silkestoff, og ledsaget av historien om den stygge andungen dukker andemor, egg, andunger og svaner fram. I etterkant av pedagogens dramatisering med miljø og figurer, blir den lille koffertverdenen åsted for intens lek;

Koffert og silke både som rekonstruksjon av dramatiseringen og som nyskapende fortelling med de samme figurene.  Og; et barn skaper sin egen lille miniatyrverden, helt klart framskyndet av at pedagogene har skapt steder/rom, gitt liv til figurene og dramatisert fortellinger.  Likeså, i en helt annen sammenheng; en rot fra naturen, befolket med dinosaurer, blir åsted for en konsentrert og langvarig lek mellom to barn. Leken foregår på en kvadratmeter! Det visuelle og det konkrete taktile materialet inspirerer barna til å leke projisert med scenografien og figurene. En slik gjenklang – mer skal det ikke til for å gjøre pedagogene lykkelige…..

Gutt med figurer

Barnas alder

Barna som har tilknytning til basen jeg skriver om, er alle 5 år i løpet av 2011. Itillegg har alle barna i tilliggende baser, i alderen 3 – 4 år, tilgang på rommene.

Figurlek

Det er interessant å se på barnas ulike tilnærminger til iscenesettelsene. Det kan se ut som om de yngre barna har en sterkere sansemessig mottakelighet i møte med lekemiljøene, en slags følsomhet eller vârhet, som gjør at de nærmer seg langsommere og med større forsiktighet. De stopper opp, kroppene utstråler en undring eller et spørsmål: hva er dette? Kan jeg? Og når de først “trer inn”, kan det se ut som om de i større grad “tilpasser” seg rommet som tilbys, som om de tuner seg inn. Vi har ikke på samme måte kunnet observere denne sansemessige tilnærmingen hos de større barna. Kanskje den uttrykkes på en annen måte? Det må vi finne ut!

Nytt fra i dag (mandag 17.oktober 2011)
Nye avsnitt av denne fortellingen utspiller seg hver dag; i går tilførte vi nytt materiell. Da jeg kom på jobben i dag morges var tre gutter i full gang med sitt eget byggeprosjekt, egeninitiert, maksimalistisk, et overflødighetshorn av et byggverk.” Alt skal med”, kunne synes å være mottoet. Til og med søppelbøtta. Konstruksjonen (som var et slags hus eller hytte) var nyskapende i forhold til de “modeller” vi pedagoger tidligere har bygget. Barna tar tak på sin måte, utfra sin egen estetiske sans. De må nok finne ut av hvordan materiellet fungerer, og hvordan det kan
kombineres.

Til slutt
Vi har tanker om hvilken betydning pedagogen/personalet har både som igangsetter og modell, når rom konstrueres og i den  etterfølgende leken.

Hytte

Det er et stort behov for å skjerme leken både fysisk og i forhold til hvor mange barn som blir med. Men, det viktigste er å ha blikket, materiellet og viljen – har man dette, er det så utrolig lite som skal til for at eventyrlige rom er stablet på bena! Vi vil fortsette å utforske hvordan vi kan stimulere barnas dramatiske lek og samspill med å skape scenografier av romlige elementer, materiell og figurer – i små og store format. Vi vil etter hvert også iscenesette naturen. Nye rapporter følger.

Post a comment or leave a trackback: Trackback URL.

Kommentarer

  • Nina Odegard  On 20/10/2011 at 12:44

    Fantastisk flott, Hege! Dramatisk lek, og med gjenbruk – komplekst og mangfoldig. Jeg legger det ut på mine sider. Dette MÅ deles!!! Nina

    • Hege Hansson  On 21/10/2011 at 17:00

      Så hyggelig at du synes det var interessant – og her er god link mellom «ditt» og «mitt». Ogf barna har stor glede av dette fleksible materialet; først som om de ikke registrerte det, men nå utnytter de det til fulle. I dag har vi foressten vært i Brukthandeler i byen, for å finne rare og fine gamle småsaker til å dekorere fugleboliger med. Barna var henrykte, det var en ny og «interessant» verden for dem. Det var utrolig morsomt å se hva de syntes var fint, hva de valgte å ta med seg.

  • Cathrine Fragell Darre  On 19/11/2011 at 09:56

    Så flott at dere deler, dette har vært til stor inspirasjon for fler av mine kolleger i Myrertoppen barnehage: http://myrertoppenbarnehage.blogspot.com/
    Vi har ikke blogget og dokumentert fra dette ennå men det kommer nok.

  • Anne Schjelderup  On 14/02/2014 at 08:31

    Veldig inspirerende, Hege! Spesielt interessant er det å lese om hvordan barna tar rommet i bruk og sakte men sikkert utvikler forståelse av hvordan de selv kan skape lekemiljø.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: