Materialitetens mange relasjoner

Av Cathrine Melhuus, Universitetet i Agder

Jeg tar sjansen til å dele noen uferdige tanker med lesere av denne bloggen.

Jeg vil gjerne dele noen tanker om betydningen av å ta materialitet alvorlig i disse juletider. Det å ta materialitet alvorlig kan bety å løsrive seg fra snevre inn ting som

objekter med bestemte funksjoner som vi bestemmer. For å forstå hva en ting er kan en heller se på de ulike relasjoner ulike materialiteter inngår i. I disse julegavetidene ser vi dette tydelig. Selve

tingen som ligger i pakken har sin egen kraft som del av et viktig ritual, og med den omtanken som ligger i hvordan gjenstanden er valgt ut, handler denne gaven om et forhold mellom selve tingen, giver og mottaker- og mye, mye mer. Er det en Fairtrade gave – får hele opprinnelsen til gaven en kraft osv..

Jeg har nettopp vært i Berlin og hatt tre konsentrerte og tankevekkende dager sammen med kollega Iris Duhn, Senior Lecturer ved School of Critical Studies in Education, Faculty of Education, University of Auckland, der mange av disse spørsmålene ble diskutert.

Våre diskusjoner tok bl.a. utgangspunkt i spørsmål vi reiste i forbindelse med tolkning av et videoklipp fra en norsk, nybygd barnehage.

Først en liten beskrivelse.

Opptaket er fra en tidlig morgen der to barn er i legohjørnet. Legohjørnet ligger i et hjørne med to tilstøtende ganger- en gang leder mot et stort felles rom og en mot et lekerom. Hvert av disse rommene er lukket med en dør. Legohjørnet har ingen dør, men er delvis skjermet med en flyttbar halvvegg i tre med en liten port. Det er et hjørnevindu som gjør rommet lyst, og det er en bred benk langs veggene i hjørnet under vinduet. Mot den andre veggen er det en stor kasse på hjul med duplo, og noen hyller med mindre lego. På veggen ved hyllene er det noen bilder av lego. Ellers er veggene bare, og det er ikke gardiner på vinduene. På gulvet er det et bilbaneteppe. Benkene og gulvet er lys grå linoleum, og veggene er malt i en lysere gråtone. Det er god belysning, om en kanskje noe skarpt.  Vi var begge enige om at rommet hadde et klinisk preg, med store flater, rette linjer og tydelige hjørner.

Akkurat nå er det et søsken par som er der. Et par andre barn og en voksen kommer til etter ca. 10 min. Det vi to ble interessert i var hvordan jenta, vi kan kalle henne Kari (3 år), forholdt seg til rommet og tingene. Broren(tror han er 5-6 år) satt på benken og snurret på en snurrebassliknende ting han hadde bygget. Kari løp mellom legokassen og benken. Hun tok legoklosser ut av kassen, løp bort til benken og kastet dem utover benken. Hun ropte, litt begeistret etter en av kastene. ‘jeg klarte det, yeh!’ mulig som en henvendelse til broren, kanskje til meg? Henting og kasting av lego gjentok seg mange ganger. Så triller hun hele kassen bort til benken, og hun begynner å ta ut og kaste enda flere lego på benken. Ingenting annet skjer med legoen enn denne kastingen.

Jeg avslutter beskrivelsen her.

Noen spørsmål som ble reist med utgangpunkt i drøftingen vi hadde –

Er dette en tilsynelatende rekke ‘meningsløse’ handlinger?

Hva er forholdet mellom omgivelsene og Kari?

Er hun med på å utvide rommets hensikt? Det å kaste lego er kanskje det motsatte av å bygge med dem? Arkitekt Tschumis (1994) hevder at subjektet og rommet blir til gjennom hendelser der rommets regler og regler for hendelser i rommet overskrides. Er Kari en kreativ person som skaper aktivitet i et rom som kan virke lite inviterende. Eller kanskje Kari underlegger seg rommets språk, som vi tolker som ganske skarpt og klinisk – der hiving av lego understreker det skarpe med sin lyd?

Med utgangspunkt i Bennets(2010) refleksjoner og teorier om materialitet der alle materialiteter i et rom påvirker hverandre spør vi hvordan kan en begynne å se eller finne ‘the agency of matter’?  Hvor seriøst tar vi materialitet som en aktiv og påvirkende faktor? Legoen har en materialitet som taler til Kari, sammen med rommet, og gjennom denne relasjonen får Kari ting til å skje. Rommet kan ikke bare leses som funksjon – der funksjonen i dette hjørnet er legobygging. Det oppstår en relasjon mellom rommet, legoen og Kari som får akkurat dette til å skje.

Et annet aspekt som ble reist og som vi ønsker å forfølge er relasjonen mellom vårt forhold til materialitet og utvikling av respekt. Karis forhold til lego blir kanskje ikke fylt av respekt dersom slike handlinger som å kaste lego er vanlige (for ordens skyld vil jeg understreke at dette ikke var en vanlig foreteelse).  Legoen har en historie som er en del av dens uttrykk; som produktutvikling og produksjon av legoklossene, som på mange måter blir satt til side gjennom disse handlingene. En legokloss blir en av mange gjenstander (det er mange lego) som kan kastes og forlates.

Jeg tenker at det er ikke lett å utvikle tanker rundt respekt og materialitet uten at moralske fordommer dukker opp. Samtidig blir jeg besnæret av tanken om at enhver ting, både menneskelig art eller i den kategorien som er annet en menneskelig (other than human eller more than human brukes begge) er i segselv i en relasjon til mange faktorer. At de skal brukes til en bestemt funksjon er et av mange faktorer som påvirker hvordan vi mennesker møter den\ det andre.

Bennett, J. (2010). Vibrant matter: a political ecology of things. Durham N.C.: Duke University Press.

Tschumi, Bernard (1996) Architecture and Disjunction. Cambridge, Massachusetts, London: The MIT press.

Post a comment or leave a trackback: Trackback URL.

Kommentarer

  • Thomas Moser  On 02/01/2012 at 13:26

    Interessante tanker Cathrine, takk for at du deler dem med oss! En av mine umiddelbare reaksjoner på fortellingen var heller skummelt! Hvordan ville jeg i denne situasjonen reagere på Karis kreative bruk av legoklossene? Jeg frykter ikke helt slik jeg skulle ønske! Derfor takk for kanskje å bli litt mer åpen og sensibel i lignende situasjoner.
    Kan ikke du skrive litt mer om de to bøkene som du refererer til? De høres spennende ut.
    Thomas Moser

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: