De yngste barnas trivsel og medvirkning i barnehagens innerom

De yngste barnas trivsel og medvirkning i barnehagens innerom

Av Monica Seland, Åse Bratterud og Ellen Beate H. Sandseter

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet gjennomførte Barnevernets utviklingssenter (BUS) ved NTNU Samfunnsforskning og Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH) en undersøkelse om barns opplevelse av trivsel og medvirkning i barnehagen. Prosjektet ble ledet av Åse Bratterud (BUS) og med Ellen Beate Hansen Sandseter (DMMH) og Monica Seland (DMMH) som medforskere.

ColourboxUndersøkelsen var relativt omfattende, med innhenting av data fra både barn, foreldre og barnehageansatte. I dette blogginnlegget vil vi gjengi noe av det resultatene viste omkring rommets betydning for de yngste barnas opplevelse av medvirkning og trivsel i barnehagen.

Hele rapporten kan lastes ned her.

Observasjoner av 1-3 åringer

Data om 1-3 åringenes trivsel og medvirkning ble samlet inn gjennom å observere barna i deres ordinære barnehagemiljø. Det ble trukket ut 9 par med barn mellom 1-3 år (totalt 18 barn) fordelt strategisk på 9 barnehager. De 36 observasjonssekvensene ble utført som ikke-deltagende samspillsobservasjon (inspirert av Abrahamsen, 2004). Observatøren fulgte det utvalgte barnet i til sammen 60 minutter, og hadde fokus på hva barnet gjorde, hvem det var i samspill med, hvordan dette samspillet foregikk og hvilke emosjoner barnet uttrykte i situasjonen.

Fysisk miljø og trivsel

Mange barnehager ser ut til å ha tatt til seg kunnskapen om at de yngste barna trenger god gulvplass, leker og utstyr som er tilgjengelige for dem. I mange av barnehagene ser vi små plastsklier, madrasser og store skumputer og baller som barna ser ut til å gledes over å holde på med, både alene og sammen med andre barn. Her ser vi strålende ansikter og kan høre latter blant barna. Også mer tradisjonelle leker som plastdyr, Duplo, togbaner, biler, dukker, dukkevogner og dukkeklær, kjøkkenutstyr og kle-seg-ut-klær er populære kilder til konsentrert lek, utforskning og eksperimentering for enkeltbarn og små grupper av barn. Vi ser også hvordan barna klatrer på og gjemmer seg under bord og stoler og inni hyller, og mange små barn ser ut til å trives godt innimellom sko og klær i garderoben. En av garderobene var fylt opp med vogner i den tiden barna ikke sov. Å vandre rundt i dunkel belysning i «jungelen» mellom store vogner og ytterklær var en aktivitet som barna i denne barnehagen så ut til å finne stor glede – og kanskje spenning – ved, til tross for at arealet kanskje ikke var tenkt anvendt på denne måten.

I våre observasjoner ser vi at barna har mange og varierte muligheter i barnehagen, og det er lite som ser ut til å hemme deres trivsel hva gjelder det fysiske miljøet. Det er få observasjoner der barna blir hindret i sin lek fordi det fysiske miljøet er tenkt brukt på bestemte måter.

Fysisk miljø og medvirkning

Det er tydelig at det i de fleste barnehager er tenkt på at leker og utstyr skal være tilgjengelig for de yngste, noe som kan forstås innenfor en medvirkningsdiskurs. Men det er noen unntak. Bøker er i mange av barnehagene fortsatt plassert i hyller høyt oppe, gjerne synlig, men utilgjengelig for barna selv. Vi har observasjoner av små barn som strekker seg etter bøkene men som ikke blir sett av en voksen, og som dermed ikke får sjansen til å se i bøker. Mer avansert formingsutstyr, maling, sakser, lim osv. er heller ikke tilgjengelig for barna uten at de er sammen med en voksen, men dette er mer forståelig da denne type utstyr krever voksen tilstedeværelse, tilrettelegging og veiledning på en annen måte enn bøker.

Noen av barnehagene har også rom som er stengt for barna. Rom som er avstengt for barna er ofte et praktisk anliggende, et ønske om å samle barna på et oversiktlig areal, eller en avgrensning for å danne smågrupper (Seland, 2009). Dette er i seg selv ikke problematisk, da de yngste barna ofte er mest opptatt av det som skjer rundt seg, i umiddelbar nærhet og innenfor synsvidde, og en begrensning av areal og antall barn kan være et pedagogisk valg. Men vi har et par observasjoner av små barn som lar seg distrahere, eller forstyrre, av dører med glass og store vindusflater.  Vi observerte at innsyn til andre rom og aktiviteter i noen tilfeller kan forstyrre de yngste barna i sin lekende utforskning og jevnaldringssamspill. Medvirkning handler ikke om at barn skal få gjøre som de vil, men her innbyr det fysiske miljøet til deltagelse i aktiviteter utenfor barnets rekkevidde. En kan si at bygget legger opp til en form for medvirkning, eller valgfrihet, som det kan være vanskelig for de ansatte å innfri ut fra pedagogiske grunner, som for eksempel skjermet lek i en mindre gruppe. Slik kan det fysiske miljøet skape pedagogiske dilemmaer og barn som blir forstyrret der hensikten var medvirkning og inspirasjon.

Et annet trekk ved det fysiske miljøet er tripp-trapp-stoler eller lignende og høye bord som hindrer barnet i fritt å kunne bevege seg uten hjelp. Vi ser at mange barnehager har skiftet ut en del av disse med lave stoler og bord hvor barna får større mulighet til å sette seg ned ved og reise seg fra bordaktiviteten på egen hånd. Der barnehagen har beholdt den høye stolen blir barnet, da særlig ettåringen, avhengig av en voksen for å sette seg ved eller forlate bordet på grunn av en bøyle, sele eller lignende. Dette er ofte legitimert i ergonomi (høye bord pga. de voksnes rygger) og sikkerhet (bøyle og sele for at barnet ikke skal falle ned). Vi ser i observasjonene hvor viktig det er at de voksne her følger nøye med på barnas signaler i forhold til om de ønsker å sitte ved bordet eller ikke, for å ivareta barnets muligheter for innflytelse på situasjonen også med denne type stoler. Der barnets signaler ikke blir sett og forstått, får det heller ingen innvirkning på egen situasjon.

Dette var et lite glimt inn i rapporten om Barns trivsel og medvirkning i barnehagen, med vekt på de yngste og det fysiske miljøet. Gjennom et økt fokus på de yngste barnas lek og samværsformer de siste årene, ser det ut som om mange barnehager har utviklet det fysiske miljøet med tanke på grovmotorisk lek og gode møteplasser, og plassert møbler og utstyr i små barns høyde.

Post a comment or leave a trackback: Trackback URL.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: