Category Archives: Innerom

Se arealene på en ny måte!

Av Christian Nordahl Rolfsen og Bente Fønnebø, HiOA

Ved å bruke pedagogisk romanalyse har høgskolelektorene Bente Fønnebø ved Institutt for barnehagelærerutdanning og Christian Nordahl Rolfsen ved Institutt for bygg- og energiteknikk sett hvordan ubenyttede arealer for de yngste barna både ute og inne i barnehagen kan tas i bruke på nye måter. Til innsamling av data deltok også byggingeniørstudenter.

De beskriver prosjektet slik:

Å forske på arealbruk knyttet til de yngste barna i barnehagen, har gitt oss nye tanker om behovet for mer forskning på forskjellen på pedagogiske og andre steder og rom. Vi oppdaget gjennomgående avstengte og lukkede arealer som kunne med hell vært gjort tilgjengelig for barnas fysiske og kroppslige utforskning. Vårt samarbeid med ulike personalgruppene viste at synet på arealer kan bli mer bevegelige, hvor personalet kan  bli mer aktive i å vurdere om noen skal avvikles, noen endres eller nye skal  etableres.

alperosen 1 Alperose2

Barnehage «Alperosa» 4. Rødt område viser ubrukt areal og bak ses et gjerde som deler uterom i to. Fra Studentarbeider.

Vi fant at veiledende arealnorm på 5,3 kvm inne for barn under tre år, har stått uendret siden 1998. Dette overrasket oss og økte vår interesse for hvordan personalet så på arealene, som statiske eller som foranderlige. Når vi vet at andelen barn under tre år i dag utgjør flertallet  i de fleste barnehager, mener at nye syn på de yngste, deres kroppslige og ikkeverbale uttrykksmåter, vil kreve at det lille arealet hver er tildelt, må være tilgjengelig. Vi ble opptatt av hvordan arealbruk kan konstruerer reguleringer som minsker barns meningsskaping.

Prosjektet er omtalt på HiOA sine nettsider, i en fagartikkel i Nordisk Barnehageforskning og i en artikkel i tidsskriftet Første steg:

Mellomrom i barnehagen….

Solveig Nordtømmes holdt foredraget Mellomrom i barnhagen på Barn og rom konferansen i Kristiansand nylig.  Her kan presentasjonen hennes lastes ned.

Et scenografisk blikk på barnehagens rom

Av Hege Hansson, HiVe

scenisk-2

Jeg har vært på Barn og rom-konferansen i Kristiansand, 5. og 6.desember 2013. I løpet av disse to dagene fikk vi presentert og drøftet ulike perspektiver knyttet til det romlige og materielle, hovedsakelig i barnehagen. Selv presenterte jeg et foredrag med tittelen:

Tomme rom, tømme rom, skape rom; med et scenografisk blikk på barnehagens rom
Jeg hevder at rom, materiell og romlig iscenesettelse kan være barnehagelærerens aller viktigste redskap i det pedagogiske prosjektet. Med blikk for både det praktiske, estetiske og kommunikative ved rom og materiell, og ved bruk av de mange virkemidler man har til rådighet når man skaper rom, kan vi i barnehagen vitalisere og fornye pedagogikken. Foredraget bygget på «6 millioner sekunder i barnehagen» – et års erfaring som pedagogisk leder, der romlig iscenesettelse var en gjennomgående arbeidsform, uløselig forbundet til det pedagogiske innholdet.

Les videre

De yngste barnas trivsel og medvirkning i barnehagens innerom

De yngste barnas trivsel og medvirkning i barnehagens innerom

Av Monica Seland, Åse Bratterud og Ellen Beate H. Sandseter

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet gjennomførte Barnevernets utviklingssenter (BUS) ved NTNU Samfunnsforskning og Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH) en undersøkelse om barns opplevelse av trivsel og medvirkning i barnehagen. Prosjektet ble ledet av Åse Bratterud (BUS) og med Ellen Beate Hansen Sandseter (DMMH) og Monica Seland (DMMH) som medforskere.

ColourboxUndersøkelsen var relativt omfattende, med innhenting av data fra både barn, foreldre og barnehageansatte. I dette blogginnlegget vil vi gjengi noe av det resultatene viste omkring rommets betydning for de yngste barnas opplevelse av medvirkning og trivsel i barnehagen.

Hele rapporten kan lastes ned her.

Observasjoner av 1-3 åringer

Data om 1-3 åringenes trivsel og medvirkning ble samlet inn gjennom å observere barna i deres ordinære barnehagemiljø. Det ble trukket ut 9 par med barn mellom 1-3 år (totalt 18 barn) fordelt strategisk på 9 barnehager. De 36 observasjonssekvensene ble utført som ikke-deltagende samspillsobservasjon (inspirert av Abrahamsen, 2004). Observatøren fulgte det utvalgte barnet i til sammen 60 minutter, og hadde fokus på hva barnet gjorde, hvem det var i samspill med, hvordan dette samspillet foregikk og hvilke emosjoner barnet uttrykte i situasjonen.

Les videre